Er TV det dominerende medium?

Utviklingen av TV nærmest eksploderte etter 1945 hvor tyskerne endelig gikk ut av Norge. Flere av de bedriftene som hadde gått under i krigstiden kjempet og slet seg tilbake men også flere nyetableringer kom på banen og det var i etterkrigstiden hvor TV virkelig fikk sitt gjennombrudd i Norge.

I 1954 kom de første norske prøvesendingene hele 19 år etter de første sendingene i Tyskland og i 1975 kom NRK i farger, men det var først i 1960 at norsk fjernsyn ble åpnet av statsministeren og kongen. Og NRK var faktisk det eneste norske TV- kanalen som var allment tilgjengelig frem til 5. September 1992.

Når TV kom førte også det til forandringer. Radio var ikke lenger det mest brukte medium og ble heller brukt som bakgrunns musikk/lyd når folk gjorde andre ting. Selvfølgelig var det fortsatt personer som hørte på radioen, akkurat som i dag. Det å sitte i kø til eller fra Oslo ville vell kanskje blitt litt kjedelig uten? Dessuten er radio kjekt å ha når det ikke er mulighet for å se på TV og radio ble litt mer av en kos mens TV ble langt mer spennende med lyd og levende bilder.

Norge gikk generelt gjennom en sterk profesjonalisering hvor bl.a. Norsk journalistlag blir dannet i 1946. I 1950 kom også Norsk redaktørforening, og folk fikk se mer og mer ferske bilder fra hele verden i avisene, som før var preget av for det meste skrift. Journalistene ble også mer frittstående og holdt seg objektive til det som ble skrevet og trykket i avisene, som også var blitt mer uavhengige.

Situasjonen som den er i dag, regjerer TV i de fleste norske hjem. Det er ikke bare NRK vi kan sette oss ned og se på om kveldene, men også f. eks TV3, TV2, ZTV osv. Vi kan velge om vi vil se på nyheter eller reality, eller kanskje begge nå som vi kan ta opp programmer og se på det når vi føler for det med en såkalt GET boks. Men selv om det elektroniske forandrer seg og florerer har fortsatt radio og aviser sin plass i dagens samfunn. Flere hører på radio og leser aviser hver dag, og jeg er ganske sikker på at det vil fortsette slik. Kanskje blir avisene fult og helt lagt inn på nettet? Hvem vet? Uansett har kan vi se at med årene har TV blitt det viktigste underholdningsmiddel for flere og vil nok fortsette å ha en slik status i lang tid.

Kilder:

*https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_zWZ0RnY0KOWD8AVrT9FK_G_We4C98xUGEY40ISy_3t584bOhoVk6lVLp9d_v3QT_P1TfegSuyCX7bZ91XnuDPxQj7j2GQbYMJlPWD81C003oQEC_wqUTCfSnKqOEXTfCYkhhXhCjNwj0/s320/old+fashioned+tv.jpg

*http://pub.tv2.no/nettavisen/na24/article545234.ece

Bør det offentlige eie medier?

I dagens situasjon styres mediene som bl.a. aviser, internett, TV og radio av uavhengige, frittstående selskaper. Disse selskapenes jobb er å holde omverden oppdatert på hva som skjer ute i verden på en objektiv måte og dette gjelder både for nyheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Men hva hadde skjedd hvis staten eide mediene?

Stortinget opprettet en lov kjent som kinoloven i 1913. Dette var en lov som sier at staten, eller et statelig organ skal kunne sensurere all film før den blir vist offentlig. Altså kunne de skjult mye eller tuklet mye med viktig informasjon folket ville ha fått med seg. Altså om det offentlige hadde kunnet bestemme hav som skulle trykkes ville det hatt en stor betydning innenfor politikken også. Partiene kunne da ha bestemt hva som skulle skrives og trykkes og de ville ha mistet den objektive vinklingen vi har i dag, noe som ville ha ført til at leserne fort kunne ha bestemt seg for et parti bygd på feil grunnlag.

Vi kan nesten si vi som lesere ville blitt hjernevasket om at alt er fint siden alle nyhetene ville være fremstilt patriotisk og subjektivt. Vi ser f. eks i Afrika eller andre U-land hvor ytringsfrihet nesten ikke eksisterer. Og uten ytringsfrihet og objektivitet kan ikke et demokrati fungere. Og for å bevare demokratiet, som er ryggraden eller hjerte her i Norge, kan ikke det offentlige skjule ting, eller hindre folk i å ytre sine meninger.

Barndoms minner

Jeg fikk i oppgave å ta for meg to serier jeg fulgte med på som barn og da må jeg selfølgelig dra frem noen av all-time favorittene mine.

Pokémon:

Dette var en serie hvor verden var fylt med både mennesker og Pokémon, og menneskene kunne altså fange og trene "dyrene" og få dem til å delta på konkuranser.

Pokémon var delt in i 17 forskjellige typer som: Jord, is, gress, vann, ild, stein, drage, elektrisk for å nevne noen. For å vinne måtte du derfor tenke logisk over hvem av typene som er sterkere eller svakere mot hverandre. Som f. eks er ild svak mot vann. Pokémon dør aldri i en match men besvimer bare. I serien var det 3 hovedpersoner: Ash, Misty og Brooke. De dro over land og strand for å fange pokemon og være med på konkuranser. Målet var at Ash vil bli verdens beste Pokémon trener. Hver episode er forskjellig, men vi følger de samme personene gjennom deres lange reise gjennom flere episoder. Dette gjør at serien er en blanding av føljetong og serie. Vi kaller det en blandingsserie.

Sesam Stasjon:

Den andre serien jeg skal ta for meg er Sesam Stasjon.

Serien foregår altså på en jernbanestasjon med fem hovedpersoner.

Sesam stasjon er basert på den amerikanske serien Sesame Street, men her veksler vi mellom de amerikanske kortfilmene til livet på stasjonen. Serien har også et nytt pedagosisk tema i hver episode og det er også mange sanger, farger og morsomme figurer som gjør det til en morsom og lærerik serie for barn. Denne serien er en serie for den har et fast persongalleri og hver episode er avsluttende.

Kilder:

http://img.filmfront.no/pictures/release/large/20070606161408jul_paa_sesam.jpg

http://no.wikipedia.org/wiki/Sesam_Stasjon

Fiksjon, Fakta eller Faksjon?

Først ville det kanskje være smart å kort gjøre rede for hva disse tre undersjangerne er:
Fiksjon: Oppdiktet og ikke fakta
Fakta: Noe som er virkelig eller sant
Faksjon: Her bruker man fiktive virkemidler i faktatekster.

Jeg valgte reality programmet Exiled som går på MTV. MTV startet først med serien My super sweet 16 hvor vi blir invitert til å få ett innblikk i rikmanns barnas store 16 års bursdager. Men denne gangen er det en ny vri. I Exiled sender de tidligere ”divane” og ekstremt bortskjemte ungdommene fra My super sweet 16 til et land fra den tredjeverden hvor de skal få et bedre perspektiv på verden og sitt eget liv. ( At det ikke handler om dyre merke klær, diamanter og glitter). De blir altså sendt av familien til et annet land for å bo med innfødte i en stamme langt borte for å oppleve livsstilen ungdommene der lever. Dette skal være en slags oppvekker og familien håper på et forbedret resultat etter reisen. Dette er hva serien går ut på.

I Exiled for vi presentert mye fakta, for eksempel blir en jente ved navn Erin sendt til en nomade familie i Mongolia og vi får se hvordan de faktisk har det i hverdagen, hva de spiser hvordan de skaffer mat osv. Så mye fakta er tilstedet. Men selvfølgelig er dette et show på MTV som da nesten i seg selv gir en selvfølge for at fiksjon vil være innblandet. Et eksempel her er at i hver episode blir ungdommene spontant fortalt at de skal på en tur til et eksotisk land uten all den luksus de er vandt til. Hvordan de fleste reagerer etter å ha blitt fortalt denne nyheten tror jeg ikke er helt troverdig, siden jeg vet at jeg ville ha blitt litt sjokkert hvis mor og far plutselig satt meg ned i sofaen og sa jeg skulle leve i jungelen i Panama for eksempel, mens disse tar det for så vidt pent. Så disse ungdommene vet nok godt at de skal dra en stund før. Jeg har også studert kroppsspråk å deres reaksjoner og bevegelser ser ganske tilgjort ut. Et annet punkt er at det alltid starter ved at når ungdommene kommer til sitt nye hjem er de alltid veldig motstandsdyktig mot alt arbeid som skal gjøre og klarer ikke å bidra med noe. Helt til noe magisk skjer å ungdommene er plutselig fult i stand til å gjøre alle oppgavene og liker seg til slutt der. Begge showene følger på en måte samme manus. De første dagene av reisen er fult av elendig het og nød fra ungdommenes siden mens på den 4 dagen har de fått en slags åpenbaring og på den 5 dagen har de forbedret seg fullstendig. Altså er det ganske forutsigbart hva som kommer til å skje.

Derfor jeg har vanskeligheter med å tro at det er fakta alt sammen og jeg vil si at dette er faksjon. Det er mye fakta involvert men også skuespill på enkelte sider av reality serien. Kanskje også noen av de bortskjemte ungdommene egentlig ikke er så frekke og uvitende i virkeligheten? Man vet virkelig ikke med full sikkerhet i dag hvor mye som er fakta, og hvor mye som er fiksjon på TV lenger.

Kilder:
http://www.mtv.com/shows/exiled/series.jhtml
http://www.mtv.com/videos/exiled-ep-10-erin/1598340/playlist.jhtml

Internett- Et betinget gode

Internett har nå vært tilgjengelig i over ti år, men om vi blir så mye klokere av å få tilgang på mer informasjon gjennom dette medium kommer helt an på den enkelte som søker etter informasjon. Hvis det var noe du lurte på før i tiden måtte du ty til bøker og lese deg side opp og side ned for å finne det du lette etter – hvis du i det hele tatt fant relevante kilder. Informasjonen nå til dags er bare ett tastetrykk unna.

Men vi har alle en tendens til å ende opp med å velge det første søket som kommer opp, og vi kan være dårlige til å stille oss kritisk til stoffet som er ute på nettet. Vi har vel sikkert alle gått på en smell og brukt noe fra en internett side som var uautorisert. Svaret kan bli vanskelig å forsvare. Følgelig blir det helt sentralt å forholde seg kritisk til bruk av internett. Før du velger en kilde bør man stille seg følgende spørsmål: ”Er kilden troverdig? Objektiv? Nøyaktig? Og egnet?”

Stiller man seg kritisk til det man finner ute på nettet og ikke bruker sidens informasjon før man vet at kilden er troverdig, nøyaktig, objektiv og egnet har man langt på vei kvalitetssikret arbeidet og man kan være trygg på at besvarelsen er korrekt. Men selv om det hele virker tilforlatelig kan det likevel være feilkilder. Det er som uttrykket sier: ”Du skal ikke tro alt du leser”. Siden all den informasjonen vi vil ha kan fås tak i gjennom Internett, betyr ikke det at kilden er objektiv. Derfor er det viktig at vi sjekker hvem som har skrevet det. Er det en anerkjent person? Hva er hans faglige bakgrunn og praksis? Hvor kommer informasjonen fra? Er det en organisasjon eller bedrift som eier siden? Og selvfølgelig, er informasjonen relevant ut ifra hva du leter etter?

Noe som kan være en indikator på seriøsitet er f. eks språkoppbygningen. Inneholder artikkelen mange skjemmende skrivefeil? Er det ”billig” effektbruk så som blinkende tegn og /eller symboler? Slike ting bør man kanskje ha en viss kritisk distanse til. Det er viktig at man gjennomgående har en kritisk holdning til hva man får servert gjennom de fleste media - ikke bare ovenfor internett. Tar man hensyn til de overnevnte punkter og er oppmerksom på hva vi leser vil jeg si at man sannsynligvis profiterer på internettbruken. Informasjonen som vi kan bruke fra internett gir oss kunnskap, gjør oss smartere og det på bare få sekunder. Så jeg vil konkludere med et kanskje noe betinget ja - Internett gjør oss klokere - gitt at vi viser internett vett.