fredag 22. januar 2010

Er TV det dominerende medium?

Utviklingen av TV nærmest eksploderte etter 1945 hvor tyskerne endelig gikk ut av Norge. Flere av de bedriftene som hadde gått under i krigstiden kjempet og slet seg tilbake men også flere nyetableringer kom på banen og det var i etterkrigstiden hvor TV virkelig fikk sitt gjennombrudd i Norge.

I 1954 kom de første norske prøvesendingene hele 19 år etter de første sendingene i Tyskland og i 1975 kom NRK i farger, men det var først i 1960 at norsk fjernsyn ble åpnet av statsministeren og kongen. Og NRK var faktisk det eneste norske TV- kanalen som var allment tilgjengelig frem til 5. September 1992.

Når TV kom førte også det til forandringer. Radio var ikke lenger det mest brukte medium og ble heller brukt som bakgrunns musikk/lyd når folk gjorde andre ting. Selvfølgelig var det fortsatt personer som hørte på radioen, akkurat som i dag. Det å sitte i kø til eller fra Oslo ville vell kanskje blitt litt kjedelig uten? Dessuten er radio kjekt å ha når det ikke er mulighet for å se på TV og radio ble litt mer av en kos mens TV ble langt mer spennende med lyd og levende bilder.

Norge gikk generelt gjennom en sterk profesjonalisering hvor bl.a. Norsk journalistlag blir dannet i 1946. I 1950 kom også Norsk redaktørforening, og folk fikk se mer og mer ferske bilder fra hele verden i avisene, som før var preget av for det meste skrift. Journalistene ble også mer frittstående og holdt seg objektive til det som ble skrevet og trykket i avisene, som også var blitt mer uavhengige.

Situasjonen som den er i dag, regjerer TV i de fleste norske hjem. Det er ikke bare NRK vi kan sette oss ned og se på om kveldene, men også f. eks TV3, TV2, ZTV osv. Vi kan velge om vi vil se på nyheter eller reality, eller kanskje begge nå som vi kan ta opp programmer og se på det når vi føler for det med en såkalt GET boks. Men selv om det elektroniske forandrer seg og florerer har fortsatt radio og aviser sin plass i dagens samfunn. Flere hører på radio og leser aviser hver dag, og jeg er ganske sikker på at det vil fortsette slik. Kanskje blir avisene fult og helt lagt inn på nettet? Hvem vet? Uansett har kan vi se at med årene har TV blitt det viktigste underholdningsmiddel for flere og vil nok fortsette å ha en slik status i lang tid.
Kilder:

onsdag 20. januar 2010

Bør det offentlige eie medier?

I dagens situasjon styres mediene som bl.a. aviser, internett, TV og radio av uavhengige, frittstående selskaper. Disse selskapenes jobb er å holde omverden oppdatert på hva som skjer ute i verden på en objektiv måte og dette gjelder både for nyheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Men hva hadde skjedd hvis staten eide mediene?

Stortinget opprettet en lov kjent som kinoloven i 1913. Dette var en lov som sier at staten, eller et statelig organ skal kunne sensurere all film før den blir vist offentlig. Altså kunne de skjult mye eller tuklet mye med viktig informasjon folket ville ha fått med seg. Altså om det offentlige hadde kunnet bestemme hav som skulle trykkes ville det hatt en stor betydning innenfor politikken også. Partiene kunne da ha bestemt hva som skulle skrives og trykkes og de ville ha mistet den objektive vinklingen vi har i dag, noe som ville ha ført til at leserne fort kunne ha bestemt seg for et parti bygd på feil grunnlag.

Vi kan nesten si vi som lesere ville blitt hjernevasket om at alt er fint siden alle nyhetene ville være fremstilt patriotisk og subjektivt. Vi ser f. eks i Afrika eller andre U-land hvor ytringsfrihet nesten ikke eksisterer. Og uten ytringsfrihet og objektivitet kan ikke et demokrati fungere. Og for å bevare demokratiet, som er ryggraden eller hjerte her i Norge, kan ikke det offentlige skjule ting, eller hindre folk i å ytre sine meninger.